For to år siden observerte en politipatrulje blandingshunden Bob, og mente at han oppførte seg truende mot flere forbipasserende på Grønland i Oslo. Når politiet konfronterer Bobs fører (en venn av eieren) oppstår en stressende situasjon som ender med at en kvinne blir påført et kloremerke. Du kan finne en mer detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet her: http://www.dyrsrettigheter.no/kjaeledyrindustri/hundehold/hunden-bob/.
I desember 2015 vedtok Politidirektoratet at hunden måtte avlives. Bobs eier tok saken til Oslo tingrett, men vant ikke frem. Vedtaket om avlivning sto fast.
Saken ble anket videre til lagmannsretten, og igjen ble Bob dømt til døden. Bob står i dag på en kennel og daglig leder beskriver han som en snill og eksemplarisk hund. Han har også blitt mentaltestet og vurdert av flere adferdseksperter, og alle er enige om at Bob verken er farlig eller aggressiv. Men verken dette, eller det faktum at riften han påførte ikke er en bittskade, blir ikke vektlagt i dommen.
I juni 2018 fastslår Høyesterett at de lavere domstolene har forstått loven riktig og at Bob kan avlives.
Når man begynner å se på andre tilsvarende saker, hvor hundene har blitt ”frikjent”, er det svært vanskelig å forstå hva slags logikk som ligger bak hvert enkelt vedtak.
Sakene behandles veldig forskjellig
I 2004 trådte den nye Hundeloven i kraft. Målet med loven var å få et mer entydig regleverk som skulle : ”bidra til å fremme et hundehold som varetar hensyn til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden”.
Det er nå 13 år siden Hundeloven trådte i kraft, og vi har naturlig nok vært involvert i en del saker hvor hunder har skremt eller skadet mennesker. Vi har testet og kartlagt hunder både på oppdrag fra politiet og hundeeiere. Og vi har blitt brukt som både rådgivere og meglere i saker hvor folk forsøker å finne løsninger uten å benytte seg av politi eller rettsvesen.
Det er veldig overraskende å se hvor forskjellig disse sakene behandles. Vi har vært borti flere saker hvor hunder har blitt frikjent, selv om de har gjort ting som er mye mer alvorlig enn det Bob har gjort. Dette inkluderer også saker hvor hunder har bitt barn. Felles for disse sakene er at det har blitt benyttet skjønn, og at hendelsene har blitt ansett som forståelige, og at faren for gjentakelse er minimal.
Et av de mest ekstreme tilfellene i denne sammenheng er saken med politihunden ”Pelle” (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zn6gw/politihund-skambet-naomi-7-faar-leve-dommen-er-forkastelig). Han ble frikjent etter å ha skadet en liten jente veldig stygt. Vi understreker at vi ikke mener at dette nødvendigvis var en gal beslutning, men den viser hva slags type skjønn som tidvis utvises i disse sakene.
I praksis er hunder i dag helt rettsløse
Vår oppfatning er at Hundeloven slett ikke har bidratt til noen mer entydig behandling av saker hvor hunder har skadet mennesker eller dyr. Det virker som det er ren flaks eller uflaks med saksbehandlere som i stor grad preger utfallet av de forskjellige sakene. Og selv om det ”bare er snakk om en hund”, er det etter vår mening svært alvorlig at man ikke kan forvente likhet for loven dersom uhellet først skulle være ute. Den tiden og ressursene man bruker på hunden sin kan representere en vesentlig investering. I tillegg kan en hund ha stor betydning for både barns og voksnes livskvalitet. Dersom man opplever rettssystemets behandling som urettferdig, vil dette i ytterste konsekvens gå utover folks tillit til lover og regler generelt.
Vi trenger en ny hundelov
Vi ser behovet for at folks hundehold må reguleres gjennom lover og regler i et moderne samfunn. Men dagens Hundelov skaper både urettferdighet og usikkerhet, og det er på høy tid at denne revideres.
Mens vi venter kan vi ikke gjøre annet enn å oppfordre alle hundeeiere til å passe veldig godt på hundene sine. Skulle det skje et uhell er det nemlig umulig å forutse hvordan akkurat din sak blir behandlet av politi og rettsvesen.