Når vi holder våre språkseminarer filmer vi hundemøter. Og nyansene og detaljene som kommer frem når vi ser filmen er alltid like imponerende. En hund kan heve litt på et øyebryn, den andre responderer med å legge ørene to grader lenger bakover og så er begge fornøyde. De uttrykker, og får med seg ting som er helt umulig for oss å se uten at vi bruker sakte film og bilde for bilde teknologi.
Det er flott å se hvor flinke de kan være til å prate med hverandre. Men, som hundeeier er det egentlig enda viktigere å forstå hva hunden sier til deg. For de snakker med oss også! De bruker sitt eget språk når de vil fortelle oss noe, og de forventer å få respons. Og de svarer med sitt språk når vi sier noe til dem. Og hvis du vil at hunden din skal høre på deg, er det viktig at du innimellom tar deg tid til å ”lytte” når hunden din sier noe til deg.
For du kjenner kanskje noen som gjerne prater med deg, men som ikke er noe interessert i hva du har å si? Det oppleves ganske meningsløst, og så sant vi ikke er veldig høflige mister vi raskt interessen og forsøker å komme oss unna. Det er faktisk en grunn til at vi er født med to ører, to øyne, men bare en munn. For hvis du virkelig ønsker å gjøre deg forstått må du starte med å forstå.
Vi vet at hunden har arvet språket sitt etter ulven. Det er et rikt og nyansert språk som ikke alltid er like enkelt å få øye på. Men hunden har tatt dette språket et skritt videre. Gjennom titusener av år har de nemlig utviklet en helt egen evne til å forstå mennesker. Og nyere forskning viser også at de har utviklet en evne til å gjøre seg forstått.
På Universitetet i Budapest i Ungarn har blant annet professor Adam Miklosi ledet en rekke spennende forsøk innenfor hund – menneske kommunikasjon. I et av forsøkene samlet de en rekke mennesker som hadde liten eller ingen erfaring med hunder. Disse personene fikk avspilt lydopptak av seks forskjellige bjeffelyder, men de fikk ikke vite hvorfor de forskjellige hundene bjeffet:
- Hund som bjeffer advarende når det kommer en fremmed mot den
- Hund som bjeffer fortvilet fordi den er alene
- Hund som bjeffer ivrig når den leker med eieren
- Hund som bjeffer utålmodig fordi den skal på tur
- Hund som bjeffer forventningsfullt fordi den får vist frem en ball
- Hund som bjeffer på kommando i en konkurranse for politihunder
Deretter fikk forsøkspersonene i oppgave å krysse av på et skjema hvilket bjeff som tilhørte hvilke hunder. Og til tross for at forsøkspersonene hadde svært begrenset kunnskap om hunder, forsto de aller fleste helt intuitivt hvilke bjeffelyder som betydde hva.
Grunnen til at dette er mulig er fordi hundene har utviklet lyder med rytme, klang og frekvenser som påvirker følelsesapparatet vårt. De kan rett og slett lage lyder slik at vi lett kan forstå hva de vil. Dette har selvfølgelig oppstått gjennom evolusjon. Det sier seg selv at de hundene som hadde evnen til å forstå mennesker klarte seg bedre når de begynte å leve tett på oss. Men nå viser det seg altså at en annen viktig overlevelsesfaktor var evnen til å gjøre seg forstått.
I et annet forsøk så de på hvordan hunder bruker blikkontakt for å henvende seg til oss mennesker. De brukte hunder som var trygge på mennesker, men som ikke hadde noen erfaring med å trene med folk. Forsøket startet med at de satte et menneske på en stol i et rom, og så slapp de inn hunden. De lot dem så være der i noen minutter, og telte hvor mange ganger hunden tok direkte blikkontakt med mennesket som satt der. Deretter tok de ut mennesket og satte inn en skål med masse deilig mat. Men maten ble satt så høyt at hunden ikke hadde noen mulighet til å få tak i den. Så telte de hvor mange ganger hunden så på denne maten før den mistet interessen. Til slutt satte de inn kombinasjonen av den utilgjengelige maten og mennesket. Og det som skjedde nå var svært overraskende. Hunden søker konstant blikkontakt med mennesket som sitter der, og så fort den føler at den får kontakt ser den opp på maten. Den tar mye oftere kontakt med mennesket når maten er der, og den ser også mye oftere på maten.
Dette forsøket ble videreutviklet og de lagde en rekke forskjellige varianter av det. Og konklusjonen er helt klar:
Når hunder møter et problem de ikke klarer å løse selv, er noe av det første de gjør å se om det finnes noen mennesker i nærheten som kan hjelpe dem. Og en av de viktigste måtene de henvender seg til oss på er ved å søke direkte blikkontakt. Når de føler at de oppnår kontakt vil de med blikket sitt, eller på annet vis forsøke å lede vår oppmerksomhet mot problemet.
Hunden er med andre ord ikke bare en ekspert på å kommunisere med andre hunder. Den er også meget dyktig til å lese ditt språk. Og sist, men ikke minst så viser det seg altså at den både gjennom lyder, blikkontakt og kroppsspråk har evnen til å fortelle deg ting.
Det har nok ikke vært like viktig for vår overlevelse å kunne lese og snakke med hunder, som det har vært for dem å kunne kommunisere med oss. Derfor er de fleste hunder født med disse egenskapene, mens vi mennesker trenger mer trening for å mestre det. Men når du begynner å få det til vil du se at du blir rikelig betalt. Du trenger ikke lenger å snakke med så ”store bokstaver”, og det blir mye lettere å få hunden til å gjøre det du vil.