Det er en enkel sak egentlig. Du kan ikke uten videre bare slippe hunden din bort til hunder som går i bånd. Hvis du har hunden din løs, må du kalle den inn når du ser noen som kommer med hunden sin i bånd. Og den skal uansett ikke være så langt unna at du ikke aner hva den holder på med. Det hjelper ikke at hunden din er kjempesnill, at den er bitte liten, trenger flere venner, er veldig leken eller hva det skal være. Skal den bort til en annen hund i bånd må du spørre eieren først. Og sier de nei, er det ingen grunn til å argumentere. Det er bare å smile og gå videre 🙂
Når vi leser det første avsnittet vet vi at det låter ganske surt. Men vi snakker med så utrolig mange som er sure, lei seg, redde og frustrerte over dette. Og vi forstår dem godt. Når man er ansvarsbevisst og holder hunden sin i bånd for å vise hensyn til alle rundt seg, men til stadighet får turen torpedert av løse hunder og hensynsløse hundeeiere, så blir man sur.
Kanskje hunden deres er redd for andre hunder? Eller kanskje den er syk, skadet, har løpetid, trener på å ikke hilse på alle den møter eller hundre andre gode grunner. Det trenger ikke å være noe med hunden heller. Kanskje hundeeieren ikke har tid, eller at hun rett og slett ikke vil at hunden hennes skal hilse på din.
Det er flott å kunne ha hunden sin løs når det ikke er båndtvang. Vi unner alle hunder denne friheten. Men husk at selv når det ikke er generell båndtvang, så er et av de grunnleggende prinsippene i hundeloven at du alltid skal søke å avverge at hunden eller hundeholdet ditt skaper utrygghet for andre. Dette gjelder selvfølgelig alltid, båndtvang eller ikke.
Det burde strengt tatt ikke være nødvendig å se på dette gjennom lover og regler heller. Dette handler først og fremst om sunn fornuft og folkeskikk. Kardemommeloven fungerer vel så bra når du er ute på tur med hunden din:
“Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.”
God tur!